Elva

På nordsida av elva som kommer fra Vingevatnet er det ristninger på nesten loddrette, sørvendte bergflater som løper parallelt med elva, og med Nedste Lægda (pkt 9.13) midt imot (hellingsvinkel 40-50°). Lokaliteten kalles Elva, og den er definert som ett felt med til sammen 85 figurer – de fleste dyr av Elvatype (Bøe 647–724, Hallström I; h.h.v. Bøe 1932:61–63, fig. 23, 24; Hallström 1938:437–439, Pl. XXXV–XXXVI).
Avstanden fra Vingenbrukene til de vestligste ristningene, som står ca. 20 m fra sjøen, er knapt 200 m. Elveleiet mellom Elva og Nedste Lægda er bredt og oppfylt av store blokker. Det står ristninger på hele flaten langs elva, tildels helt ned til elve bredden (Bøe 1932, fig. 23). Ca. 60 m fra sjøen er det en utvidelse av elva, og på en glatt fjellvegg over kulpen står en stor figurgruppe (Bøe 1932, fig. 10 og 24). Rett over kulpen er en liten avsats, og Bøe tenker seg at det er her en har kunnet klamre seg fast for å lage ristningene (1932:62). Mellom den vestligste og østligste gruppen er et parti på 25,5 m der det ikke er ristninger (Hallström 1938:438). Ifølge Bøe står den laveste figuren (Bøe 651) 8,25 m over flomål (ibid.:19), mens Hallström har målt den laveste til 7,66 moh. (Hallström 1938:437). Det er også en del andre mindre uoverensstemmelser mellom Bøe og Hallström.