Vehammaren felt 2 øvre, øst

Dyr (tils. 40 figurer) står i en nordvendt bergflate som danner en fortsettelse av Vehammaren 1 mot øst. De to flatene er parallelle, men ikke i samme plan. Den vestlige enden av Vehammaren 2 ligger i plan med avsatsen under Vehammaren 1, og altså noen meter lenger mot nord enn flaten med Vehammaren 1. Ristnings-flaten er bratt og oppstykket med sprekker og gressvokste kløfter. I tillegg er den sterkt vitret og ujevn. Bøe bemerker at feltet flere steder er dekket av «einem harten und lichten Moos» [en hard, lys grå mose] (1932:17), som har trengt inn i steinen, og som vanskelig lar seg fjerne uten å skade ristningene. Figurene står i større og mindre grupper på de flate partiene. De fleste er dyr av Bakkas Hammaren type. De laveste figurene – Bøe 226 og 235 – står 9 m over flomål (ibid.). Bøe har kalkert figurene enkeltvis (ibid., Taf. 9–11), men den innbyrdes plasseringen er antydet i to oversiktsplansjer (ibid., fig. 21 og 22). Hallström har funnet færre figurer enn Bøe (Hallström 1938:424, Pl. XLII). Bakka har nykalkert én figur – Bøe 230. Denne figuren – som er et relativt stort dyr med gevir og kroppsmønster – står i en skrånende «avsats» i åpningen av en markert kløft i bergflaten. Det renner mye vann i kløften, og figuren var i mai 1995 helt overgrodd av mose. Mosen ble fjernet, men figuren står i konstant vannsig. En avlang blokk ligger midt i kløften, rett over dyre-figuren. Det er uvisst om den har ligget der da figuren ble laget, eller om den er falt ut av kløften seinere.