Bak Vehammaren felt 5

Dyr, menneskefigur og linje (tils. tre figurer) på nord vendte flater i en lav knaus under og rett vest for en svær blokk kalt «Riklesteinen». Blokken ligger lengst vest i søkket på baksida av Vehammaren, og er ca. 3,50 høy og ca. 2 m bred. Til tross for sin størrelse – og med en vekt på mange tonn – kan blokken likevel beveges svakt i enkelte retninger, derav navnet. Steinen hviler på den underliggende – noe uregelmessige – ryggen flere steder, slik at det skapes et 10–15 cm høyt hulrom under blokken hvor en så vidt kan skimte to figurer på en underliggende bergflate (hellingsvinkel 28°). For bedre å se figurene og kartlegge deres omfang, ble det benyttet et speil som ble holdt helt oppe under blokken med speilflaten svakt vendt utover. Det viste seg likevel helt umulig å få gode bilder av ristningene (via speilet) eller kalkere figurene.
Bøe har beskrevet én figur under blokken (Bøe 185 a): «ein vier-beiniges Tier, das sich gut trägt und innere Körperlinien hat» [Et firbeint dyr som er godt bevart og har indre kroppslinjer] (1932:51). Han beskriver figuren som svært tydelig, men han har ikke kalkert den fordi det ikke var mulig å komme til under steinblokken. En annen dyrefigur og en krum linje står rett vest for blokken på en noe ujevn flate (hellingsvinkel 20–40°), ca. 2 m fra figurene under blokken og 1,5 m rett sør for midtpartiet på felt 4. Denne er kalkert av Bøe (Bøe 185 b), som beskriver den som sterkt forvitret (ibid.). Den nordligste delen av feltet er 11,172 moh., og flaten med figurer under Riklesteinen er 12,34 moh.

Hallström har registrert to dyrefigurer under steinblokken – «behind each other with a total length of about 0,8 m» (Hallström VI:105; 1938:423). Heller ikke han har kommet til for å kalkere, men han laget en skisse av den største figuren (1938:423). Han beskriver figurene som «well carved and not at all worn» (ibid.). På grunn av den gode bevaringstilstanden slutter både Bøe (1932:51) og Hallström (1938:423) at figurene må ha ligget lenge under «Rikle steinen». Bakka har beskrevet tre figurer, men bare kalkert det dyret som tilsvarer Bøe 185 b.